Disse enhetene/terminalene/teletypene ble brukt som medium for å legge inn og vise data fra en datamaskinenhet. Datamaskiner ble koblet til disse enhetene/terminalene/teletypene via serielle lenker. Disse terminalene var store. Det var et eksakt tall som tilsvarer hver teletype og referert til av enhetsfilen, for eksempel /dev /ttyyn. Systemet vil lese denne filen for å tolke det som legges inn fra teletypen og skrive til den samme filen for å skrive ut for den teletypen. Et eksempel på en slik enhet er teletypemodellen 33 ASR.
ASR-33-teletypen var en standard interaktiv enhet på den tiden. Det var støyende og litt tregt å skrive ut bare på store gulfargede papirer i store bokstaver.
Med teknologisk fremgang overtok videodisplayterminaler teletypeterminalene. DEC VT100 Terminal, introdusert i 1978, var et slikt eksempel på en videodisplayterminal. Det var ikke en datamaskin, men en enhet for å legge inn og hente data fra en tilkoblet datamaskin.
Mange varianter ble senere introdusert, for eksempel VT101, VT102 og VT200 -serieterminaler som erstattet VT100. Disse terminalene fulgte imidlertid ikke med det moderne databehandlingsmiljøet. Dermed ble terminalemuleringsprogrammer introdusert for å etterligne disse maskinvarebaserte terminalene.
Klassifisering av TTY -enhetene
Tty-enheter eller teletypeenheter er karakterbaserte enheter. TTY -enheter kan klassifiseres i tre typer:
Serielle TTY-enheter fikk navnet sitt fordi de faktiske karakterbaserte terminalene var festet til et UNIX-system ved bruk av en seriekabel. De virtuelle terminalene og pseudoterminalene ble kalt TTY -enheter fordi de oppfører seg som serielle enheter fra programmererens perspektiv.
Leter etter “tty” på Linux
Det er mange teletyper definert på moderne Linux -systemer. For å liste opp forskjellige TTY -enheter, kjør følgende kommando:
$ ls -l /dev | grep 'tty'
Kanskje du kanskje ikke har sett tty nummerert over 6, men som du kan se fra forrige kommando, er det mange rare tty som tty40, tty27, og så videre. Ttys fra 1 til 6 kan nås ved å trykke "Ctrl+alt+fn”(For n mellom 1 og 6). Når du velger noen av disse kombinasjonene, vil du lande på et vanlig tekstgrensesnitt med et uavhengig tekstbasert påloggingsgrensesnitt. For å komme tilbake til det grafiske grensesnittet, trykk “CTRL+ALT+F7”.
Teletypen “tty2" er assosiert med [Ctrl]+[Alt]+[F2], “Tty3”Er festet til [Ctrl]+[Alt]+[F3] og så videre til F6. Teletypen (TTY7) er reservert for det grafiske grensesnittet, som håndteres av et program "Gnome-Session". Dermed når vi trykker på [Ctrl]+[Alt]+[F7], Vi vender tilbake til det grafiske miljøet. Dette fungerte på Kali Linux. Men når det gjelder Ubuntu -systemet, kan det hende du må angi “Ctrl+Alt+F2”, avhengig av operativsystem.
Listen over de aktive TTY -enhetene kan vises i "driverne" -filen:
$ katt/proc/tty/drivere
Generelle terminalterminologier
Nå som vi har sett litt om den historiske betydningen og generelle introduksjonen av teletype eller tty -enheter, virker det som en god idé å skrive noen få ord om generelle vilkår relatert til terminaler.
Skall: Det er en kommandolinjetolk for Linux og fungerer som et grensesnitt eller medium mellom en bruker og kjernen. Man kan utvikle sitt eget skall. De mest brukte skallprogrammene er Bourne Shell, C Shell, Korn Shell, etc.
Bash, zsh, csh: Dette er alle typer skjell. Mange kommandoer er vanlige og har lignende syntaks. Man kan enkelt bytte mellom disse skjellene etter å ha installert dem.
Terminal: Det er en programvare for å samhandle med skallet ved å utføre kommandoene/skriptene, vise utgangene osv.
Hvordan bruke TTY -kommandoen
ekko “$ shell”
Som du ser fra utgangen, er det nåværende skallet "bash". Dette er standardskallet for systemet ditt.
$ tty
“/Dev”Katalog har oppføringene for filsystemer som representerer forskjellige enheter koblet til systemet ditt. Alternativet “-s” returnerer utgangsstatusen, og med “-hjelp”Alternativ, kan man se hjelpemeldingen.
Konklusjon
Datamaskiner har utviklet seg, og det samme gjorde terminalene og andre relaterte ting. Teletyper, de gamle gigantiske maskinvarebaserte terminalene, er fremdeles en integrert del av et datasystem, men nå i et programvarebasert emulatorprogram. Vi håper du fant denne artikkelen nyttig. Sjekk ut andre Linux -hint -artikler for flere tips og opplæringsprogrammer.