MariaDB Basic Tutorial

MariaDB Basic Tutorial
Data er den viktigste delen av alle typer applikasjoner. Nødvendige data for applikasjonen er pålagt å lagre permanent. Databaseserveren brukes til å lagre applikasjonsdata permanent. MariaDB er en av de populære databaseserverne som kalles grenen til en MySQL -server. De forskjellige funksjonene i MariaDB, måten å installere MariaDB i Ubuntu, lage databaser og tabeller på, og utføre forskjellige typer databaserelaterte vanlige oppgaver er alle forklart i denne opplæringen i detalj.

Innhold:

  1. MARIADB Basics
  2. Forskjeller mellom MariaDB og MySQL
  3. Viktige funksjoner ved Mariadb
  4. Installer MariaDB på Ubuntu
  5. Opprett en bruker med alle privilegier
  6. Knytte forbindelse med MariaDB
  7. Opprett og slett databasen
  8. MariaDB -datatyper
  9. Lag og slett tabeller
  10. CRUD -operasjoner
  11. Bruk av ledd
  12. Bruk av sammenligningsoperatør
  13. Bruk av logisk operatør
  14. Bruk av samlede funksjoner

MARIADB Basics

Det er en åpen kildekode-relasjonsdatabaseserver som kan brukes med applikasjonen uten noen kostnad for å lagre viktige data. Det er den forbedrede versjonen av MySQL -serveren. Et klientapplikasjon eller et hvilket som helst skript kan brukes til å koble til databaseserveren. Standardklienten til MariaDB -databasen er mysql. Tilkoblingen til MariaDB -databasen kan opprettes fra terminalen ved å bruke klienten. Ethvert grafisk brukergrensesnitt (GUI) -verktøy kan også brukes til å gjøre forbindelsen med MariaDB -databasen som PHPMYADMIN. Du kan bruke hvilket som helst skriptspråk på serversiden som PHP, Perl, Python, etc. For å lage forbindelsen med MariaDB -databaseserveren. Måtene å lage databasetilkoblinger fra terminalen ved å bruke GUI -verktøyet og bruke PHP -skriptet vises i "Make Connection with MariaDB" -delen av denne opplæringen.

Forskjell mellom MariaDB og MySQL

MariaDB og MySQL har mange store forskjeller. Noen av dem er nevnt i følgende tabell:

Mariadb Mysql
Det kan brukes uten kostnad. Den har både gratis og betalte versjoner.
Det er utgitt i 2009. Det blir utgitt i 1995.
Det er utviklet ved å bruke C, C ++, Perl og bash -språk. Det er utviklet ved å bruke C- og C ++ -språk.
Det fungerer raskere. Det fungerer tregere.
Den støtter mange nye databasemotorer. Den støtter færre databasemotorer.
Den støtter ikke datamasking og dynamiske verktøy. Den støtter datamasking og dynamiske verktøy.
Den støtter et stort antall tilkoblinger. Det støtter et lite antall tilkoblinger.
Den støtter binær kryptering og et midlertidig bord. Det støtter ikke binær kryptering og en midlertidig bord.

Viktige funksjoner ved Mariadb

Noen viktige funksjoner i MariaDB -databaseserveren er nevnt i følgende:

  • Det er åpent og lisensiert under GPL, LGPL eller BSD.
  • Det er robust og skalerbart.
  • Den bruker populært og standard spørringsspråk.
  • Det støttes av forskjellige operativsystemer.
  • Det kan brukes med forskjellige programmeringsspråk.
  • Den oppdaterer indeksen automatisk.
  • Det støtter mange skriptspråk og Galera Clustert -teknologi.

Installer MariaDB i Ubuntu

Du må installere MariaDB i Ubuntu-operativsystemet for å gjøre databaserelaterte oppgaver.

Kjør følgende kommando for å oppdatere systemet:

$ sudo apt oppdatering

Kjør følgende kommando for å installere MariaDB -serveren:

$ sudo apt install mariadb-server

Kjør følgende kommando for å utføre sikkerhetsskriptet til MariaDB som vil hjelpe brukerne til å endre noen standardinnstillinger for MariaDB -serveren:

$ sudo mysql_secure_installation

Følgende utgang vises etter å ha utført sikkerhetsskriptet. Du kan angi rotpassordet her eller holde passordet tomt ved å trykke ENTER:

Deretter vil mange andre sikkerhetsalternativer vises, og brukeren vil velge de nødvendige alternativene for å endre standardinnstillingene. Etter innstillingen, kjør følgende kommando for å sjekke den installerte versjonen av MariaDB -serveren og om den fungerer som den skal eller ikke:

$ sudo mariadb

Følgende utgang viser at MariaDB versjon 10.5.15 er installert:

Opprett en bruker med alle privilegier

Du kan opprette en ny bruker med alle privilegier ved å utføre følgende kommando med brukernavnet og passordet.

Gi alt på *.* Til 'fahmida'@'localhost' identifisert av 'hemmelighet'
Med tilskuddsalternativ;

Følgende utgang viser at en bruker som heter 'Fahmida' er opprettet med alle privilegier. Brukeren til brukeren er 'hemmelig'.

Kjør nå følgende kommando fra terminalen for å koble til MariaDB -serveren ved å bruke den nye brukeropplysning:

$ mariadb -u fahmida -p

Knytte forbindelse med MariaDB

Tilkoblingen til MariaDB -serveren kan implementeres ved å bruke et hvilket som helst klientapplikasjon eller ved å bruke et hvilket som helst skriptspråk som er diskutert tidligere. I denne delen vises måten å koble til MariaDB -server ved å bruke MySQL -klient, GUI -grensesnitt og PHP -skript.

Bruker MySQL -klient

Kjør følgende kommando for å koble til MariaDB -serveren ved hjelp av MySQL -klienten:

$ mysql -u fahmida -p

Følgende ledetekst vises hvis loggen på serveren er vellykket.

Ved hjelp av phpmyadmin

Du må installere phpmyadmin -pakken tidligere som ikke er vist her. Åpne nettleseren og kjør følgende URL for å åpne påloggingsskjemaet for å koble til databaseserveren.

http: // localhost/phpmyadmin

Skriv inn gyldig brukernavn og passord for å logge på serveren.

Følgende grensesnitt vises hvis påloggingen til serveren er vellykket. Versjonen av den installerte MariaDB -serveren vises i databaseserverdelen.

Bruke PHP -skript

Opprett en PHP -fil med følgende skript for å gjøre forbindelsen med databaseserveren. Skriptet skriver ut en suksessmelding hvis databasetilkoblingen er vellykket. Ellers skriver den ut en feilmelding.

// Initialiser tilkoblingsvariabel
$ brukernavn = 'fahmida';
$ passord = 'hemmelig';
$ host = 'localhost';
// Opprett en forbindelse med databaseserveren
$ db_connection = new mysqli ($ host, $ brukernavn, $ passord);
// Kontroller tilkoblingen
hvis(!$ db_connection)
die ('Kan ikke koble til databaseserveren.' . mysql_error ());
ekko 'koblet til databaseserveren.';
mysql_close ($ db_connection);
?>

Følgende utdata viser at databasetilkoblingen er vellykket:

Opprett og slett databasen

SQL for å opprette og slette databasen er nevnt i følgende:

Opprett databasesyntaks:

Opprett database [hvis ikke eksisterer] DB_name

Her, hvis ikke eksisterer alternativet er valgfritt. Det brukes til å sjekke om databasen er opprettet før eller ikke. Hvis databasen opprettes før, vil ikke databasen opprette igjen.

Eksempel:

Følgende SQL -setning oppretter databasen som heter Test hvis den ikke er opprettet før.

Opprett database hvis ikke eksisterer test;

Følgende utdata viser at databasen opprettes vellykket:

Slett databasesyntaks:

Drop Database DB_Name

Enhver eksisterende database kan slettes ved å bruke Preivous Drop -kommandoen.

Eksempel:

Drop Database Test;

Følgende utdata viser at databasen test har blitt slettet:

MariaDB -datatyper

Tabellen til MariaDB -databasen støtter de forskjellige datatypene for å lagre de forskjellige dataene. MARIADB -datatyper er kategorisert i fire grupper. Disse er gitt i følgende:

  1. Numeriske datatyper
  2. Strengdatatyper
  3. Tidsmessige datatyper
  4. Romlige datatyper

EN. Numeriske datatyper

Mange typer av de numeriske datatypene kan brukes til å lagre tallverdiene i MARIADB -databasetabeller. Formålene med å bruke de forskjellige numeriske datatypene er beskrevet i følgende tabell:

Numeriske datatyper Formål
Boolsk Det brukes til å lagre sanne eller falske verdier.
Tinyint Det brukes til å lagre et veldig lite heltall.
SmallInt Det brukes til å lagre et lite heltall.
MediumInt Det brukes til å lagre et mellomstort heltall.
Int Det brukes til å lagre et heltall.
Bigint Det brukes til å lagre et veldig stort heltall.
DESIMAL Det brukes til å lagre numre på faste punkt.
FLYTE Det brukes til å lagre et flytende punktnummer for en enkelt presisjon.
DOBBELT Det brukes til å lagre et dobbeltpresisjon flytende punktnummer.
BIT Det brukes til å lagre litt verdi.

B. Strengdatatyper

Mange typer strengdatatyper kan brukes til å lagre tegnet eller strengverdiene i MARIADB -databasetabeller. Formålene med å bruke de forskjellige strengdatatypene er beskrevet i følgende tabell:

Strengdatatyper Formål
Røye Den brukes til å lagre en karakterstreng med fast lengde.
VARCHAR Den brukes til å lagre en karakterstreng med variabel lengde.
TinyText Den brukes til å lagre en veldig liten ikke-binær streng.
TEKST Den brukes til å lagre en liten ikke-binær streng.
Mediumtekst Den brukes til å lagre en mellomstor ikke-binær streng.
LongText Den brukes til å lagre en stor ikke-binær streng.
Tinyblob Det brukes til å lagre et veldig lite binært stort objekt.
Blob Det brukes til å lagre et lite binært stort objekt.
Mediumblob Det brukes til å lagre et mellomstor binært stort objekt.
Longblob Det brukes til å lagre et veldig stort binært stort objekt.
Binær Den brukes til å lagre en binær streng med fast lengde.
Varbinary Den brukes til å lagre en binær streng med variabel lengde.
Enum Det brukes til å lagre oppregningsdataene.
SETT Det brukes til å lagre innstilte data.

C. Tidsmessige datatyper

Temporale datatyper brukes til å lagre dataene og de tidsrelaterte dataene i databasetabellene. Formålene med å bruke de forskjellige tidsmessige datatypene er beskrevet i følgende tabell:

Tidsmessige datatyper Formål
DATO Den brukes til å lagre datoverdien i formatet, åååå-mm-dd.
TID Den brukes til å lagre tidsverdien i formatet, HH: MM: SS.
DATO TID Den brukes til å lagre dato- og tidsverdien i formatet, yyyy-mm-dd HH: mm: SS.
Tidsstempel Den brukes til å lagre gjeldende dato og tidsverdi i formatet, yyyy-mm-dd HH: MM: SS.
ÅR Den brukes til å lagre verdien i 2-sifre format (YY) eller 4-sifre format (åååå).

D. Romlige datatyper

Mange romlige datatyper brukes til å lagre de forskjellige geografiske verdiene i MARIADB -databasetabellene. Formålene med å bruke de forskjellige romlige datatypene er beskrevet i følgende tabell:

Romlige datatyper Formål
PUNKT Det brukes til å lagre punktverdier (x og y koordinater.
Multipunkt Det brukes til å lagre samlingen av poengverdier.
Polygon Det brukes til å lagre polygonverdier.
Multipolygon Det brukes til å lagre samlingen av polygonverdier.
Geometri Det brukes til å lagre den romlige verdien av alle typer.
GeometryCollection Det brukes til å lagre samlingen av geometriverdier.
Linestring Det brukes til å lagre kurveverdi.
Multilinestring Det brukes til å lagre samlingen av linestringverdier.

Bruken av noen datatyper for å lage en tabell vises i neste del av denne opplæringen.

Lag og slett tabeller

Måten å lage og slette tabellene til MariaDB -databasen vises i denne delen.

Lag tabellsyntaks:

Opprette eller erstatte tabell [hvis ikke eksisterer] tabell_navn (
kolonne_1_definisjon,
kolonne_2_definisjon,
kolonne_2_definisjon,
.. ,
tabell_constraints
) motor = Storage_engine;

Her, hvis ikke eksisterer alternativet er valgfritt og det brukes til å lage tabellen hvis tabellen ikke er opprettet før. Et unikt tabellnavn brukes etter at du opprettet tabellord for å lage tabellen. Deretter er listen over kolonnenavn med datatyper og nødvendige attributter definert for tabellen. Hvert kolonnavn er atskilt med komma. Til slutt er lagringsmotornavnet på tabellen definert. Standard lagringsmotornavn er InnoDB hvis ingen motortype er definert på tidspunktet for opprettelse av tabellen.

Hver kolonnedefinisjon av tabellen kan inneholde følgende alternativer:

kolonne_name data_type (lengde) [ikke null] [standardverdi] [auto_increment] Column_constraint;

Det unike navnet brukes for hver kolonne i tabellen etterfulgt av en datatype som støttes av MariaDB -databasen. NOT NULL -attributtet brukes med kolonnenavnet hvis kolonnen ikke kan lagre nullverdien. Standardverdiattributtet brukes til å lagre en standardverdi i kolonnen hvis ingen verdi settes inn i kolonnen på innsettingstidspunktet. Auto_increment -attributtet brukes til å øke verdien av med 1 automatisk. Denne attributtet brukes hovedsakelig for den primære nøkkelkolonnen.

Eksempel:
Kjør følgende kommando for å opprette en database som heter Testdb Hvis det ikke er opprettet før:

Opprette databasetestdb;

Kjør følgende kommando for å velge Testdb database:

Bruk testdb;

Kjør følgende kommando for å lage en tabell som heter Products 6 Felt av de forskjellige datatypene:

Lag bordprodukter (
id int auto_increment,
Navn varchar (255) Ikke null,
type varchar (50) ikke null,
produksjon_dato dato ikke null,
utløp_dato dato ikke null,
Pris desimal (5,2) ikke null,
Primærnøkkel (ID)
);

Følgende utgang vises hvis tabellen opprettes vellykket:

Slett tabellsyntaks:

Slipp tabell [hvis eksisterer] tabell_navn;

Hvis det eksisterer alternativ kan du brukes til å sjekke om tabellen allerede eksisterer eller ikke før du oppretter tabellen.

Eksempel:

Slippbord hvis det eksisterer produkter;

Følgende utgang vises hvis tabellen blir slettet vellykket:

CRUD -operasjoner

CRUD -operasjoner indikerer de fire typene operasjoner. Dette er opprette/sett inn, lese/velge, oppdatere og slette poster i tabellen. Disse operasjonene blir forklart med eksemplene i denne delen.

Sett inn data

Kjør følgende sett inn spørring for å sette inn en enkelt post i Produkter bord:

Sett inn produkter
(Navn, type, produksjon_date, utløp_dato, pris)
Verdier ("Diplommelk 1 kg", "Melk", "2022-01-12", "2023-01-12", 600);

Følgende utgang vises hvis en ny post settes inn i tabellen:

Kjør følgende sett inn spørring for å sette inn tre poster i Produkter bord:

Sett inn produkter
(Navn, type, produksjon_date, utløp_dato, pris)
Verdier ("Fresh Oil 5 kg", "Oil", "2022-06-15", "2024-05-15", 900),
("TEER Salt 1 kg", "Salt", "2022-02-10", "2023-02-11", 50),
("Fersk sukker 1 kg", "sukker", "2022-05-25", "2024-01-19", 100);

Følgende utgang vises hvis tre poster settes inn i tabellen:

Les data

Kjør følgende velg spørring for å lese alle poster fra Produkter bord:

Velg * fra produkter;

Følgende utdata vises hvis SELECT -spørringen fungerer ordentlig:

Oppdater data

Kjør følgende oppdateringsspørsmål som oppdaterer verdiene til type og pris felt hvis id Verdien av raden er 1.

Oppdater produkter
Sett type = "pulvermelk", pris = 650
Hvor id = 1;

Følgende utdata vises hvis oppdateringsspørsmålet fungerer som den skal:

Slett data

Kjør følgende slett spørring som sletter posten (e) fra Produkter tabell der verdien av typen er “Sukker”:

Slett fra produkter der type = "sukker";

Følgende utgang vises hvis slettespørsmålet fungerer ordentlig:

Kjør følgende slett spørring for å gjøre tabellen tom:

Slett fra produkter;

Bruk av ledd

Ulike klausuler brukes med Select, Sett inn, oppdatering og slett spørsmål. Bruken av ofte brukte klausuler er nevnt i følgende:

  1. Hvor klausul
    Den brukes med Select, Sett inn, oppdatering og slett spørsmål for å filtrere dataene.
  2. Fra klausul
    Det brukes hovedsakelig til å velge dataene fra tabellen.
  3. Distinkt klausul
    Den brukes til å hente en unik data fra tabellen.
  4. Ordre etter klausul
    Den brukes til å lese postene til tabellen i sortert rekkefølge.
  5. Gruppe etter klausul
    Den brukes til å hente postene fra tabellen ved å gruppere en eller flere kolonner.
  6. Har klausul
    Det brukes med gruppen etter klausul for å hente postene basert på tilstanden.

Eksempel:
Bruken av ordren etter klausul vises i følgende eksempel.

Kjør følgende sett inn spørring for å legge til ytterligere tre poster til Produkter Tabell for testformål:

Sett inn produkter
(Navn, type, produksjon_date, utløp_dato, pris)
Verdier ("Teer Oil 5 kg", "Oil", "2021-06-15", "2023-05-15", 950),
("Arong Salt 500g", "Salt", "2020-02-19", "2022-12-11", 20),
("Fresh Salt 1 kg", "Salt", "2022-06-25", "2024-03-19", 55);

Kjør følgende velg spørring for å lese alle postene fra produkttabellen ved å bestille prisverdien i synkende rekkefølge.

Velg * fra produkter
Bestill etter pris Desc;

Følgende utgang vises etter å ha utført forrige spørring:

Bruk av sammenligningsoperatører

Ulike typer sammenligningsoperatører støttes av MariaDB -serveren som brukes med hvor leddet i spørringen. Noen ofte brukte sammenligningsoperatører er nevnt i følgende tabell:

Sammenligningsoperatør Hensikt
!= Det brukes til ikke lik sammenligning.
< Det brukes til mindre enn sammenligning.
<= Det brukes til mindre enn eller lik sammenligning.
Det brukes til null-sikker lik sammenligning.
= Det brukes til lik sammenligning.
> Det brukes til større enn sammenligning.
> = Det brukes til større enn eller lik sammenligning.
MELLOM OG Det brukes til å sjekke verdiene som er mellom verdiene.
Ikke mellom Det brukes til å sjekke verdiene som ikke er mellom verdiene.
I Det brukes til å sjekke verdiene som samsvarer med listen over verdiene.
IKKE I Det brukes til å sjekke verdiene som ikke samsvarer med listen over verdiene.
Er ikke null Det brukes til å sjekke om verdien ikke er null eller ikke.
Er null Det brukes til å sjekke om verdien er null eller ikke.

Eksempel:
Kjør følgende velger spørring med I operatør for å lese alle postene som inneholder "Salt”Og“Olje”I type felt av Produkter bord:

Velg navn, type, pris
Fra produkter
Hvor skriver inn (“Salt”, “Olje”)
Bestill etter type;

Følgende utgang vises etter å ha utført forrige spørring:

Bruk av logiske operatører

Ulike typer logiske operatører støttes av MariaDB -serveren som brukes med hvor leddet i spørringen. Noen ofte brukte logiske operatører er nevnt i følgende tabell:

Logisk operatør Hensikt
! Det brukes til logisk ikke sammenligning.
&& Det brukes til logisk og sammenligning.
Xor Det brukes til logisk XOR -sammenligning.
|| Det brukes til logisk eller sammenligning.

Eksempel:
Kjør følgende velger spørring som bruker det logiske eller for å hente postene fra Produkter bord:

Velg navn, pris
Fra produkter
Hvor type = “pulvermelk” || type = “salt”;

Følgende utgang vises etter å ha utført forrige spørring:

Bruk av samlede funksjoner

Ulike typer samlede funksjoner støttes av MariaDB -serveren som brukes med SELECT -spørringen. Noen ofte brukte aggregatfunksjoner er nevnt i følgende tabell:

Aggregatfunksjon Hensikt
avg () Det brukes til å finne ut gjennomsnittet av ikke-null-tall.
telle() Det brukes til å telle antall rader i en tabell.
group_concat () Det brukes til å sammenkoble strengen fra en gruppe med forskjellige alternativer.
Max () Det brukes til å finne ut maksimal verdi i et sett.
min () Det brukes til å finne ut minimumsverdien i et sett.
Sum() Det brukes til å finne ut summen av et bestemt numerisk felt.
STDDEV () Det brukes til å finne ut befolkningsstandardavviket.
STDDEV_POP () Samme som Stddev ()
STDDEV_SAMP () Det brukes til å finne ut prøvestandardavviket.
Var_pop () Det brukes til å finne ut populasjonsstandardvariansen.
Varp_sam () Det brukes til å finne ut eksemplantiansen.
Forskjell() Samme som var_pop ().
Bit_and () Det brukes til å finne ut bitvis og.
Bit_or () Det brukes til å finne ut bitvis eller.
Bit_xor () Det brukes til å finne ut bitvis xor.

Eksempler:
Kjør følgende velger spørring som bruker Count () -funksjonen for å telle det totale antallet rader i Produkter bord:

Velg Count (ID) som Total_Products
Fra produkter;

Følgende utgang vises etter å ha utført forrige spørring:

Kjør følgende velg spørring som bruker summen () -funksjonen for å beregne summen av prisen felt basert på verdien av type felt av Produkter bord:

Velg type, sum (pris)
Fra produkter
Gruppe etter type;

Følgende utgang vises etter å ha utført forrige spørring:

Kjør følgende velger spørring som bruker Max () -funksjonen for å finne ut den maksimale prisverdien på Produkter bord:

Velg navn, type, maks (pris)
Fra produkter;

Følgende utgang vises etter å ha utført forrige spørring:

Konklusjon

Formålene med å bruke MariaDB -databaseserveren og den grunnleggende bruken av denne serveren er forklart i denne opplæringen. Mange funksjoner på avansert nivå som sammenføyningsklausulen, funksjoner, prosedyrer, triggere osv. er mer nyttige funksjoner på denne serveren som ikke er dekket i denne opplæringen. De nye databasebrukere vil få det grunnleggende konseptet til databaseserveren og kunne begynne å jobbe med MariaDB -serveren etter å ha lest denne opplæringen.