Historien om Linux -kjernen
Introduksjon
Det som startet som en manns ydmyke idé har vokst til å bli det viktigste open source -prosjektet som noen gang er opprettet. Linux -kjernen har for tiden over 27 millioner kodelinjer, og den kjører på alle verdens 500 kraftigste superdatamaskiner. Den kjører også på servere, stasjonære maskiner, bærbare datamaskiner, TV -bokser, rutere, nettbrett, smarttelefoner, bærbare enheter, og det driver mye av det raskt voksende nettverket av tilkoblede enheter kjent som Internet of Things.
Over 12 000 programmerere fra mer enn 1200 selskaper har bidratt til prosjektet, inkludert Intel, Red Hat, Linaro, Samsung, SUSE, IBM og Microsoft. Med andre ord, Linux -kjernen er enormt viktig, og fremtiden ser lysere ut enn noen gang.
Opprettelse av Linux -kjernen
Men det var ikke alltid slik. For ikke så lenge siden, i 1991, var Linux-kjernen ikke annet enn en kunngjøring av Linus Torvalds, den gang en 21 år gammel informatikkstudent ved University of Helsinki, Finland.
“Jeg driver med et (gratis) operativsystem (bare en hobby, vil ikke være stort og profesjonelt som GNU) for 386 (486) på Clones. Dette har brygget siden april, og begynner å gjøre seg klar. Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på ting folk liker/misliker i minix, da OS ligner det noe (samme fysiske utforming av filsystemet (på grunn av praktiske grunner) blant annet), ”Linus postet til Comp.OS.Minix, en nyhetsgruppe på Usenet, et verdensomspennende distribuert diskusjonssystem som går foran nåværende internettfora.
I sin historiske kunngjøring nevnte Linus to andre viktige prosjekter: GNU og Minix. Sistnevnte er et Unix-lignende datamaskinoperativsystem som opprinnelig ble utgitt i 1987 av Andrew S. Tanenbaum for utdanningsformål. UNIX-lignende datamaskinoperativsystemer er inspirert av Bell Labs originale Unix Computer Operating System, og etterligner ofte funksjonene og arkitekturen. GNU er også et Unix-lignende operativsystem, initiert av Richard Stallman og ble først kunngjort i 1983, men det skiller seg fra UNIX i to viktige aspekter: den er gratis, og den inneholder ikke noen Unix-kode.
Linus hadde brukt Minix i løpet av tiden han tilbrakte som student ved University of Helsingfors i Finland. Etter at han hadde blitt frustrert over Minix lisensmodell, bestemte han seg for å utvikle sitt eget gratis alternativ til UNIX, en som ville omfavne konseptet med gratis programvare som bare hadde begynt å bli populær på den tiden takket være Richard Stallman og hans GNU -allmennheten Lisens (GPL), som garanterer sluttbrukere frihet til å kjøre, studere, dele og endre programvaren.
Linus startet med å portere noen essensielle GNU -komponenter, og det er fortsatt sant i dag at mange Linux -distribusjoner er sterkt avhengige av GNU. “Jeg har for øyeblikket portet bash (1.08) [et UNIX -skall og kommandospråk skrevet av Brian Fox] og GCC (1.40) [Et kompilersystem produsert av GNU -prosjektet som støtter forskjellige programmeringsspråk], og ting ser ut til å fungere. Dette innebærer at jeg vil få noe praktisk i løpet av noen måneder, og jeg vil gjerne vite hvilke funksjoner de fleste ønsker. Eventuelle forslag er velkomne, men jeg vil ikke love at jeg vil implementere dem.”
I september 1991, versjon 0.01 av Linux -kjernen ble utgitt på FTP -serveren av Funet, det finske universitetet og forskningsnettverket, som inneholder 10 239 kodelinjer. Da Linus kunngjorde versjon 0.02 5. oktober 1991 trengte Linux -kjernen fortsatt Minix for å operere, men antall frivillige fra hele verden som bestemte seg for å bidra til prosjektet uten å forvente at noe til gjengjeld hadde økt jevnlig. I desember samme år, Linux Kernel 0.11 ble utgitt som den første versjonen som kunne utarbeides av en datamaskin som kjører den samme kjerneversjonen. Med Linux Kernel 0.12, som ble utgitt i februar 1992, vedtok Linux offisielt GNU General Public License (GPL).
Utgivelse av Linux Kernel 1.0.0
I mars 1992, Linux Kernel 0.95 ble den første versjonen av Linux -kjernen som var i stand til å kjøre X Window -systemet, som er et vindusanlegg for bitmap -skjermer som tilbyr et grunnleggende rammeverk for et GUI -miljø ved å gi en måte for Windows å bli tegnet på en skjermenhet og samhandlet med Bruke en mus og tastatur. Den massive versjonen-hoppen fra 0.12 til 0.95 reflekterte det faktum at Linux-kjernen hadde modnet og utviklet seg til et fullt funksjonssystem.
For å sementere denne forestillingen ytterligere, Linux -kjernen 1.0.0 ble utgitt 14. mars 1994. Den hadde 176 250 kodelinjer, og du kan fremdeles studere den opprinnelige koden og lese de originale utgivelsesnotatene, som oppgir at Linux -kjernen 1.0 “Har alle funksjonene du kan forvente i en moderne fullverdig UNIX, inkludert ekte multitasking, virtuelt minne, delte biblioteker, etterspørsel, delte kopiering av kopiering, riktig minnestyring og TCP/IP-nettverk.”
Moderne utvikling av Linux-kjernen
Linux -kjernen fortsatte å bli kraftig forbedret gjennom 1990 -tallet, med versjon 2.0 utgitt 6. juni 1996, og versjon 2.2.13, som tillot Linux-kjernen å kjøre på enterprise-klasse maskiner takket være IBM Mainframe Patches, utgitt 18. desember 1999.
Etter ankomsten av det nye årtusenet utviklet Linux seg til et verdensomspennende utviklingsprosjekt med utallige bidragsytere fra hele verden. Du kan se den komplette endringen av alt som skjedde fra 17. desember 2001 til i dag ved å besøke dette nettstedet. I henhold til nylige estimater er "gjennomsnittlig antall endringer som er akseptert i kjernen per time 7.71, som oversettes til 185 endringer hver dag og nesten 1.300 per uke.”
Tatt i betraktning at Linus aldri hadde til hensikt at kjæledyrprosjektet hans skulle bli så stort, er Linux -kjernen et sant vitnesbyrd om kraften i åpen kildekodeutvikling og oppfinnsomheten og dyktigheten til uavhengige utviklere motivert av ønsket om å samlet skape noe stort.