FreeBSD vs. Ubuntu
FreeBSD
Berkeley Software Distributions FreeBSD er et åpen kildekode Unix-lignende operativsystem som er fritt tilgjengelig for brukerne. Den ble lansert i november 1993 og er primært utviklet for hastighet og pålitelighet. Det er mye brukt i nett- eller e -postservere, NAS (DISC Server), DNS -servere og andre administrative oppgaver. Den største fordelen med FreeBSD er dens høye stabilitet og dens evne til å opereres i mange år uten å måtte starte på nytt (med sertifisert maskinvare). BSD (Berkeley Unix), som debuterte i 1977, Predates Linux (startet i 1991). Dette kommer i listen over eldste distribusjoner av AT&T Unix. På grunn av BSDs "liberale lisens", inneholder mange moderne operativsystemer BSD -kode. Dette inkluderte Windows 3.1 og NT, som begge benyttet seg av TCP/IP -stabelen.
FreeBSD er et fullverdig operativsystem som inkluderer alle brukerlandsverktøy, drivere, kjernen og dokumentasjonen. Det er en komplett pakke. Linux -distribusjoner, derimot, Linux -distribusjoner er basert på et "kjerne- og enhetsdriverkonsept". Et selskap som Red Hat eller Canonical skaper et sammenhengende produkt ved å bruke GNU -prosjektets Userland -program, OpenBSDs SSH -programvare, og så videre.
Derivater av FreeBSD
Det er en rekke derivater tilgjengelig for freeBSD. Disse derivatene kan brukes i henhold til dine brukssaker. Noen av de populære derivatene er:
Freesbie, MidnightBSD, Ghostbsd (en kameratbasert distribusjon), Nanobsd, Truenas, Intellistar, Picobsd, Desktopbsd, M0N0Wall, OpenServer 10, Opnsense, PfSense, Trueos, Xigmanas, TrustBSD, etc.
Funksjoner av FreeBSD
- Generelt kommer all programvare skrevet for FreeBSD fra Ports Collection. Ports Collection er et tre av oppskrifter for å lage programvare som er blitt portert til FreeBSD. Mens Github nå kan brukes til ikke-bærbare varer, inneholder Ports-treet over 25 000 pakker bygget av brukeren eller installert via PKG (Binary Package Manager).
- IPFW, som er en fantastisk enkel å bruke brannmur sammenlignet med Linuxs Netfilter (kjent med frontenavnet iptables)
- Geom -rammeverket lar deg jobbe med stasjoner og partisjoner og enkelt lage stripete, krypterte og andre partisjoner.
- Den har "myke oppdateringer" for å sikre beskyttelse av konsistens av UFS (UNIX File System) Filsystems. De konsistente øyeblikksbilder av filsystemer sikrer henting av data raskt.
- Sikkerhet, obligatoriske tilgangskontroller (MAC), tilgangskontrolllister, hendelsesrevisjon, utvidede filsystemattributter og finkornede funksjoner er blant sikkerhetsfunksjonene som er gitt av FreeBSD.
Fordeler med FreeBSD
- Det er et gratis og åpen kildekode-operativsystem som kan brukes og tilpasses av enhver utvikler.
- FreeBSD -distribusjonskoden er alt lagret i et enkelt depot. Du kan laste ned et enkelt depot som inneholder kjernen, drivere og alle brukerland. Som et resultat er brukerlandsverktøyene mer integrert. GNU -verktøy, som brukes av Linux -distribusjoner, utvikles uavhengig. De er en del av prosjektet i FreeBSD, i stedet for å bli importert av prosjektet som i GNU/Linux.
- Det har utmerket ZFS -støtte.
- Det er pålitelig og stabilt, som er egnet for webservere, brannmurer osv.
- Systemstøvler er veldig raske.
Ulemper med FreeBSD
- Det er ikke brukervennlig og er egnet for utviklere og programmerere.
- Det er ikke til stede som standard i mange maskiner, og vi må installere den.
- Det har ikke enorm samfunnsstøtte.
- Ikke egnet for høye grafikkspill.
Ubuntu
Ubuntu er et gratis og open source Linux-operativsystem basert på Debian som ble utgitt i 2004. Ubuntu, som støttes av Canonical Ltd., blir mye sett på som en utmerket distribusjon for nykommere og er mye brukt i pedagogiske omgivelser. Ordet “ubuntu” kommer fra det afrikanske Zulu -språket og betyr “menneskeheten til andre.”GNOME -miljøet, som inkluderer et grafisk brukergrensesnitt (GUI) og en samling av stasjonære apper for Linux, brukes av den primære versjonen av Ubuntu. Ubuntu tilbyr et bredt spekter av språkalternativer for å sikre at mennesker fra alle verdensdeler kan bruke det likt. Det inkluderer en samling av 73 depoter som du kan installere og bruke.
Smaker av Ubuntu
- Ubuntu Server -tillegg
- Ubuntu Studio
- Edubuntu er en versjon av Ubuntu designet spesielt av utdanningsgrunner.
- Kubuntu sysselsetter KDE (Kool Desktop Environment) som det primære GUI -miljøet
- Xubuntu, som brukes når databehandlingskapasiteten er begrenset.
- JEOS (akkurat nok operativsystem) er passende for virtuelle applikasjoner.
Funksjoner av Ubuntu
Flere stasjonære miljøer
Ubuntu støtter GNOME (standardmiljøet), KDE Plasma, Mate Desktop, Cinnamon, LXQT og andre stasjonære miljøer.
Flere variasjoner
Ubuntu Server Addition, Ubuntu Studio, Edubuntu, Kubuntu, Xubuntu, Jeos er forskjellige smaker av Ubuntu. Disse smakene kan brukes i henhold til forskjellige brukssaker.
Personvern og sikkerhet
Ubuntu er et operativsystem som lar flere brukere sameksistere. Det er mulig for flere brukere å jobbe med samme datamaskin samtidig. Imidlertid, med mindre superbrukeren gir tillatelse, kan en bruker ikke få tilgang til dataene til en annen bruker. Fordi en organisasjon kan ha brukere med forskjellige ansvarsområder og ikke alle skal ha alle rettighetene, er dette et av de viktigste aspektene ved en organisasjon som jobber med det samme systemet.
Gratis og åpen kildekode
Ubuntu er et gratis og åpen kildekode-operativsystem som det kan brukes og bidrar av enhver person i verden. Dette sikrer at det er rask feiloppløsning, mange funksjoner og samfunnsstøtte.
Konfigurerbar
Du kan konfigurere Ubuntu -distribusjonen slik at de passer dine behov. Dette er den primære fordelen med open source-programvare. Du kan til og med opprette en helt ny distribusjon basert på Ubuntu og distribuere den i markedet.
CPU -støtte
Ubuntu støtter flere CPU -arkitekturer, inkludert Intel X86, AMD64, ARM, Power -servere osv.
Fordeler med Ubuntu
- Lett å sette opp og bruke.
- Brukergrensesnittet er intuitivt med et sterkt utvalg av snarveier, noe som gjør det raskt å oppdage apper, filer og andre elementer.
- Personvern og sikkerhet.
- Utmerket samfunnstjeneste og en stor brukerbase.
- Støtte for flere stasjonære miljøer.
- Regelmessige oppdateringer hjelper deg med å løse feil raskere.
Ulemper ved Ubuntu
- Ikke egnet for webservere og administrasjonsoppgaver.
- Ikke til stede som standard på de fleste maskinene.
- Støtter ikke høye grafikkspill.
Beskrivende sammenligning av Ubuntu og FreeBSD
Bruk
FreeBSD er mye brukt til nett- eller e -postservere på grunn av dens pålitelighet, fleksibilitet og sikkerhet. På den annen side er Ubuntu mye brukt av nybegynnere, forskere og for utdanningsformål.
Brukervennlighet
Ubuntu er relativt enklere å bruke enn FreeBSD på grunn av det faktum at den først og fremst er utviklet for elever, mens FreeBSD er egnet for tunge serverrelaterte oppgaver, noe som gjør det egnet for erfarne utviklere.
Fordeling
FreeBSD bruker ikke Linux -distribusjon som Ubuntu.
Hode til hode sammenligning
| Sammenligningspunkt | FreeBSD | Ubuntu |
|---|---|---|
| Selskap | Berkeley programvaredistribusjon | Kanonisk |
| Egnet for | Servere og brannmurer | Lærings- og hjemmebruk |
| Kjernearkitektur | Monolitiske + dynamiske belastede moduler | Monolitisk |
| Grensesnitt | Unix Shell | Bruker GNOME -standard |
Konklusjon
Vi gikk gjennom den detaljerte sammenligningen av Ubuntu og FreeBSD. Vi kan konkludere med at FreeBSD er mye brukt til serverrelaterte oppgaver og for det meste brukt av eksperter, mens Ubuntu først og fremst er utviklet av elever og forskere. Du kan velge hvilket som helst av disse operativsystemene som passer best for dine behov. De har til og med sine derivater som hjelper deg å velge videre derivater for mer spesifikke brukssaker.