Hva er uuid i java

Forkortelsen “UUID” står for “Universal Unique Identifier” som er en uforanderlig klasse. En UUID representerer en 128-biters verdi. UUID -klassen utvider objektklassen og definerer de serialiserbare og sammenlignbare grensesnittene. Det er et unikt tall med 36 tegn, inkludert 4 bindestreker og et sekskantsifret (-). En UUID kan være tom, som setter alle biter til null. UUider kommer i fire viktigste grunnleggende kategorier som inkluderer tidsbaserte, den navnebaserte, DCE-sikkerhet og tilfeldig genererte UUID-verdier. Noen metoder for UUID -klassen er gitt i følgende eksempler for å få UUID -verdiene.

Eksempel 1:

Den tilfeldige () metoden er gitt av UUID -klassen som genererer tilfeldig UUID. Denne metoden skaper en annen UUID med hver utførelse. Et tilfeldig tall brukes som kilde for å lage UUID i den tilfeldig genererte UUID.

Vi importerte UUID -klassepakken i forrige kode. Deretter etablerte vi "UUIDMethod1" -klassen. Java -klassen vedlegger Main () -metoden for UUID -kildekoden. Objektet “OBJ” er deklarert ved å spesifisere UUID -klassen i Main () -metodens seksjon. UUID “OBJ” -objektklassen er tildelt med UUIDs “Randomuuid ()” -metode. Merk at metoden “Randomuuid ()” ikke tar noen enkelt parameter, men genererer den tilfeldige UUID på utførelsestid. De tilfeldig genererte UUID -resultatene vises av Println -setningen når UUID -objektet blir gitt som et argument.

Den tilfeldige UUID genereres av metoden “Randomuuid ()” i følgende snap av terminalskjermen:

Eksempel 2:

Versjonen () -metoden tilsvarer UUID. Versjonsinformasjonen identifiserer opprettelsesprosessen for denne UUID. UUID -nummerversjonen er hentet fra versjonen () -metoden.

Vi har en importpakkeoppgave som det første trinnet i det gitte programmet. Etter det har vi dannelsen av Java “UUIDMethod2” -klassen der Main () -metoden til programmet blir kalt ut med unntaksklassen “UsupportedOperationException” for å støtte feilhåndteringen av dette programmet. Deretter erklærer vi to objekter - “UUID1” og “UUID2” - av UUID -klassen. Vi bruker fromstring () -metoden for å legge inn UUID -strengene. Deretter distribuerer vi versjonen () -metoden i println () -metoden for UUID -objektene, “UUID1” og “UUID2”, som genererer versjonen av den spesifiserte UUID -strengen.

UUID -versjonen vises for de tildelte verdiene. Versjon “1” viser den tidsbaserte UUID og versjon “3” viser den navnbaserte UUID.

Eksempel 3:

Det aktuelle variantnummeret med denne UUID -en kan anskaffes ved hjelp av varianten () -metoden. Variasjonsnummeret gir data om strukturen til UUID.

Vi genererer "UUIDMethod3" -klassen i det gitte programmet og bygger Main () -metoden der. Deretter erklærer vi UUID -klassen “MyUUID” -objekt der fromstring () -metoden er distribuert, og strengen UUID er spesifisert i den. Etter det bruker vi println () -metoden for å ringe ut varianten () -metoden og vise variantverdien. Variant () -metoden brukes med “Myuuid” -objektet for å generere variantnummeret til den spesifiserte UUID -strengen.

Variantnummeret “2” oppnås for det gitte strengformatet UUID på følgende skjermbilde:

Eksempel 4:

Node () -metoden til UUID får nodeverdien til den spesifiserte UUID. Denne metoden for UUID kaster en "ikke-støttet operasjonsoppfatning" hvis den oppgitte UUID ikke er tidsbasert. Den aksepterer bare den tidsbaserte UUID for nodeverdien.

Vi utvikler "UUIDMethod4" -klassen som pakker inn main () -metoden for UUID -metoden implementering. Der definerer vi “U1” -objektet for UUID -klassen og initialiserer det med FormString () -metoden. FromString () -metoden tar UUID -verdien i strengformat. Deretter bruker vi node () -metoden for “U1” -objektet for å hente nodeverdien til den spesifiserte UUID. Node () -metoderesultatene skrives ut etter println () -metoden fordi vi distribuerer denne metoden inni den.

Knuteverdien til den medfølgende UUID returneres av Node () -metoden som vises i følgende sammenstilling av Java -programmet:

Eksempel 5:

Den mest brukte metoden for å skaffe hashkodeverdien til UUID i Java er hashcode () -metoden som er gitt av UUID -klassen. Ingen argumenter er nødvendig for denne hashcode () -metoden. Hash -koden for dette UUID -objektet returneres med denne metoden som en heltallverdi.

Vi distribuerer Java -klassen “UUIDMethod5” etter importuttalelsen fra UUID -pakken. Deretter legger vi til Main () -metoden i klassen der "UUID" -objektet er erklært for UUID -klassen. Vi distribuerer Randomuuid () -metoden i det objektet for å generere den tilfeldige verdien av UUID. Etter å ha fått den tilfeldige UUID, oppnår vi hashkoden til den UUID ved å kalle hashcode () -metoden i utskriftserklæringen. Hashcode () får UUID fra “UUID” -objektet og gir Hash -koden for heltall for den tilfeldige UUID -verdien.

Hashcode () -metoden viser hashkodesultatene for den tilfeldig genererte UUID med RandomuUid () -metoden.

Eksempel 6:

Fromstring () -metoden skaper tidsstempel UUID -verdien fra strenguttrykket eller UUID -verdien assosiert med denne spesielle UUID -strengen. Tidsstempel () -metoden brukes bare med klasseobjektet. Hvis vi prøver å bruke klassenavnet for å hente metoden, blir en feil reist.

Vi oppretter Java -klassen “UUIDMethod6” der Main () -metoden er satt. Main () -metoden har videre implementering av Java -koden. Vi definerer først “Res” -objektet som er gjenstand for UUID -klassen. Deretter benytter vi FRESTRING () -metoden som er spesifisert med strengformatet til UUID. Vi har et annet objekt "tidsstempel" -erklæring for å bruke tidsstempel () -metoden. Tidsstempel () -metoden returnerer tidsstempelets resultat av denne UUID.

Stempelet UUID returneres fra UUIDs “Timestamp ()” -metode som følger:

Konklusjon

UUID -klassen støttes av Java -pakken som brukes til å representere UUID -verdiene knyttet til denne klassen. Det brukes til å generere de vilkårlige filnavnene, øktidentifikatorene for webapplikasjoner, transaksjonsidentifikatorer osv. Det er flere metoder for Java Uuid -klasse som er mye omtalt her. Alle disse metodene brukes til å gi UUID -verdien, men i forskjellige formater.