Elif Python
Hvis "hvis" -tilstanden blir falsk, blir den aller neste 'Elif' delenes tilstand evaluert. Innholdet i 'annet' vil bli implementert når alle kravene blir usant. I henhold til situasjonen er det bare en av de mange hvis ... elif ... ellers uttalelser blir evaluert. Det ville bare være en annen klausul i 'hvis' -delen. Dette kan imidlertid ha flere "elif" -uttalelser. Vi kommer til å forklare 'elif' python i denne artikkelen.
Eksempel nr. 1:
Vi vil evaluere et definert tall for å se om den verdien er et positivt antall eller null eller et ikke-positivt tall.
| 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1. 3 | Num = 5.8 Hvis num> 0: Print ("Positivt tall") elif num == 0: Print ("Zero") ellers: Print ("Negativt tall") |
Vi vil initialisere et variabelt 'num' og tilordne det en verdi med et desimalpunkt i det. Vi har brukt "hvis" -erklæringen. Innenfor "hvis" -erklæringen bruker vi betingelsen som num> 0. Det viser at hvis den nødvendige verdien er større enn 0, skriver kommandoen ut fra utskriften () meldingen 'positivt tall'. I neste linje bruker vi "elif" -erklæringen. Her bruker vi tilstandsnum == 0. Det representerer at hvis det definerte tallet er lik 0, så skriver det ut teksten 'Zero'. På slutten, innenfor ellers uttalelse, brukes print () -funksjonen for å vise linjen 'negativt tall'.
Ettersom den spesifiserte verdien er større enn 0, skriver utskrift () uttalelsen teksten 'Positive Number'.
Eksempel nr. 2:
"Elif" -uttalelsene brukes rett etter IF -uttrykket i dette tilfellet. Python kan vurdere "hvis" -erklæringen. Hvis den returnerer usant, vil dette analysere "elif" -uttalelsene og implementere "elif" -uttalelsen med den sanne representanten. Hvis mer enn en 'elif' uttalelse er oppfylt, blir den aller første 'elif' -delen påkalt.
| 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1. 3 | rate = 5000 Hvis hastighet> 5000: Print ("Rate er større enn 5000") ELIF -rate == 5000: Print ("Rate er 5000") ELIF -rate < 5000: Print ("Rate er mindre enn 5000") |
Først av alt blir variabelen som heter 'rate' er erklært, og deretter blir verdien tilordnet den. For å bestemme informasjon om den oppgitte verdien, bruker vi forhold. Vi bruker kriterietten> 5000 innenfor 'hvis' -uttrykket. PRINT () -funksjonen skriver ut meldingsfrekvensen er større enn 5000 'hvis den definerte verdien er større enn 5000. 'ELIF' -uttrykket brukes i neste linje. Kravfrekvensen == 5000 brukes her. Det indikerer at hvis den spesifiserte verdien er lik 5000, vil teksthastigheten '5000' vises ved å bruke print () -funksjonen.
Vi bruker tilstanden '< 5000' in the elif expression. It denotes that the value entered is less than 5000. The line 'rate is less than 5000' is presented with the help of the print() method.
Eksempel nr. 3:
Den innerste kommandoen vil bli innrykket mer enn det inkluderende uttrykket. Alle kommandoer innenfor et enkelt segment vil bli utvidet identisk.
| 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1. 3 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 | Pris = 2000 Mengde = 6 rate = pris*mengde Hvis rate> 1000: Hvis rate> 1000: utskrift ("rate er større enn 1000") ellers: Hvis hastighet < 1000 and rate > 1500: Print ("Rate Is") ELIF -rate < 1500 and rate > 1300: Print ("Rate er mellom 1300 og 1500") ellers: Print ("Rate er mellom 1200 og 1500") ELIF -beløp == 2000: Print ("Rate er 2000") ellers: Print ("Rate er mindre enn 2000") |
I starten av programmet initialiserer vi tre variabler og gir dem verdier. Disse variablene inkluderer 'pris', 'mengde' og 'rate'. Verdiene for variabler 'pris' og 'mengde' vil bli gitt av brukeren, men verdien av 'rate' vil bli beregnet ved å multiplisere verdien av pris og mengde med hverandre. Vi har brukt større enn tegn og anvendte forhold på verdien av "hastigheten" -variabelen. Vi bruker if-ests-setningen.
Hver gang betingelsen for "IF -uttalelsen er oppfylt, viser utskriftserklæringen meldingen om at 'rate er større enn 100'. Ellers bruker vi forskjellige forhold. Innenfor den delen av annet-betingelsen har vi brukt 'Elif'-ekspresjon. 'ELIF' -uttrykket bruker 'mellom' og 'og' operatørene for å anvende forhold på verdien. 'ELIF' -uttrykket viser at 'Rate 1300' deretter utskriftsuttrykket utskrift av linjen 'er mellom 1300 og 1500.
Når den spesifiserte tilstanden blir sann, skriver utskrift () -kommandoen over den passende tilstanden resultatet. Tilsvarende, utenfor kroppen til IF-Else-uttalelsen, bruker vi igjen "Elif" -erklæringen. Vi bruker den like store operatøren på en slik måte at 'Rate == 2000' deretter PRINT () -kommandoen viser linjen 'Rate er 2000'. Ellers skriver den ut meldingen 'rate er mindre enn 2000'.
Eksempel nr. 4:
I dette scenariet, hvis en sekvens av 'elif' og ellers vil bli brukt for å få datatypen til en spesifisert verdi.
| 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1. 3 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 | v = 3558.9769 if (type (v) == int): Print ("Datatype for variabelen er heltall") elif (type (v) == float): Print ("Datatype for variabelen er float") elif (type (v) == kompleks): Print ("Datatype for variabelen er kompleks") elif (type (v) == bool): Print ("Datatype for variabelen er bool") elif (type (v) == str): print ("Datatype for variabelen er streng") elif (type (v) == tuple): Print ("Datatype for variabelen er tuple") elif (type (v) == dict): Print ("Datatype for variabelen er ordbøker") elif (type (v) == liste): Print ("Type av variabelen er liste") ellers: Print ("Datatype for variabelen er ukjent") |
Trinnet vårt er å initialisere variabelen som heter 'V', og vi vil gi den en verdi. For å sjekke datatypen, har vi brukt uttalelsen 'if-elif'. Uttalelsen 'hvis' sjekker hvis den angitte verdien av variabel 'V' er et heltall. Deretter skriver kommandoen utskrift () linjen 'datatype for variabelen er heltall'.
Etter dette brukes "elif" -uttalelsen for å se om den definerte verdien er en flytende punktverdi. Deretter viser utskriftsverdien meldingen relatert til dette. Hvis verdien inneholder den komplekse delen, betyr det at datatypen til variabelen vil være kompleks, slik at vi vil bruke print () -funksjonen for dette også. Tilsvarende, hvis den gitte verdien inneholder den 'sanne' eller 'falske', er datatypen boolsk, slik at utskriftserklæringen viser at typen vil være bool.
Deretter bruker vi STR og Tuple for å sjekke om den spesifiserte verdien tilhører strengdatatypen eller Tuple -datatypen. Uttalelsen 'ELIF' brukes for å sjekke om verdien er relatert til ordboksdatatypen eller ikke. Til slutt benyttet vi den like store operatøren (==) innen 'elif' -kommandoen. Denne gangen har vi sett om verdien er til stede i form av en liste. Deretter skriver metoden () metoden () linjen 'datatype for variabellisten'. Hvis den angitte verdien ikke tilhører noen av de ovennevnte datatypene, skriver kommandoen PRINT () ut meldingen 'Datatype for variabelen er ukjent'.
Konklusjon:
I denne artikkelen har vi snakket om 'Elif' Python. 'ELIF' -uttrykket hjelper til med å verifisere flere utsagn for True og kjøre et sett med instruksjoner umiddelbart mens en av dem gjør. 'ELIF' -uttrykket, som Onse -kommandoen, er unødvendig. I motsetning til andre uttrykk, som bare kan ha et, vil 'elif' -uttrykket ha en vilkårlig verdi av disse etter "if" -erklæringen.