Argc og Argv i C ++

Vi lærte mye om hvordan vi kan passere parametere i funksjoner tidligere. Vi oppdaget videre hvorfor parametere blir bestått og hva vi får til gjengjeld fra funksjoner. Imidlertid leverte vi ofte ingen argumenter eller parametere til hovedfunksjonen (). I C ++ -programmer kan vi også passere parametrene i Main () -funksjonen. Disse parametrene kalles kommandolinjeargumenter eller kommandolinjeparametere. Vi passerer parametrene mens vi kjører programmet på ledetekstvinduet like etter programmets navn. Disse to parametrene er “Argc” og “Argv”. "ARGC" står for argumentantall, og det brukes til å lagre det ikke-negative heltallsargumentet inkludert programnavnet. ARGV står for argumentvektor fordi det er en karakterpeker i en matrise som lagrer de faktiske parametrene.

Syntaks:

Dette er syntaksen for å passere kommandolinjens argumenter i C ++ programmeringsspråk. Siden det er en kommandolinje, tillater argumentintegrasjonsregel oss å passere parametrene i programmets Main () -metode uten å møte noen form for feil i koden. Navnet på funksjonen, "Main", vil bli skrevet først. Deretter vil vi passere heltallstypen “ArgC” -argument og karaktertype “ArgV” -array i hoved () -funksjonen små parenteser.

La oss komme inn på eksempler på kommandolinjen og forstå hvor godt disse parametrene vil oppføre seg når vi gir dem til hoved- () -funksjonen.

Eksempel 01:

La oss bruke et ekte eksempel på et kommandolinje-argument for å bedre forstå hvordan du bruker kommandolinjeargumenter i C ++ programmeringsspråket. Vi benyttet en Dev-C ++ oversetter for å konstruere en kommandolinjeparameter i C ++, som konverterer koden til dataspråk. Før vi bruker noen funksjoner i programmet, integrerer vi først pakken for den forhåndsdefinerte funksjonen siden CIN () og COUT () -metodene er det grunnleggende grunnlaget for ethvert program som brukes til å samle informasjon fra brukere og representere den i en brukers konsollvindu.

For det har vi tatt med "#include" -overskriftsfilen slik at vi kan bruke disse metodene i det eksisterende programmet. For å forhindre tildeling av samme navn gjennom kontekstene i det nåværende programmet, må vi bruke "Bruke namespace STD" -erklæringen. Hvis vi ikke skrev navneområdet for navneområdet før main () -funksjonen, må vi skrive "STD" med alle innebygde metoder for C ++ -språk.

La oss nå utvikle Main () -funksjonen etter å ha inkorporert navneområdet og overskriftsfilen i programmet. Som en måte å implementere ideen om kommandolinjeargumenter, vil vi først skrive funksjonens returtype, som er en heltallstype, etterfulgt av funksjonsnavnet, "Main" og sist ved å passere parametrene i funksjonsgruppene. Det første argumentet vi besto er "ArgC" av heltallstype, slik at vi kan telle antall parametere som vi skal sette inn i løpet av programmets kjøretid. Deretter er parameteren "argv" av karaktertypen slik at hvis vi inngikk verdien av argumentet i karakter, ville den akseptere den verdien og også vise indeksen ved å bruke en "*" -peker med "ArgV" -argumentet.

#inkludere
ved hjelp av navneområdet STD;
int main (int argc, char ** argv)

cout << "*-----Implementation of Command Line Arguments in C++-----* \n";
cout <<"Program Name is: " << argv[0] << endl;
cout << "The Total Number of Arguments are: " << argc <for (int i = 0; i < argc; ++i)

cout <<"The Argument Value at ["<
retur 0;

For å skrive koden i Main () -funksjonen som vi ønsker å implementere, åpner du Main () -funksjonen venstre stag “(“. Vi ønsker å vise meldingen til utgangsskjermen ved å bruke cout () -metoden slik at brukeren kan forstå hva vi implementerer i programmet. For å vise navnet på eksemplet vi opprettet, har vi bestått "Argv []" -arrayen i COUT () -erklæringen.

"Endl" brukes på slutten av cout () -erklæringen slik at kompilatoren vil vise resultatet i den nye linjen. Vi har levert alternativet "ARGC" til programmet for å bestemme antall argumenter. For å vise indeksen for hvert argument i programmet, vil vi bruke "for loop". I for -sløyfekroppen vil vi passere "argv" -argumentet for å vise argumentene en etter en i en ny linje. Vi skal returnere 0 til Main () -metoden etter programmets implementering slik at oversetteren vil stoppe programmets utførelse.

For å vise utdataene fra den ovennevnte koden, åpner vi ledeteksten for Windows ved å skrive “CMD” i hovedmeny-søkelinjen. Kommandoprom -vinduet vil være slik:

Nå vil vi skrive banen til filen der denne programfilen er lagret i Windows -ledeteksten. Som du ser nedenfor eksemplet filstien:

For å gå inn i CPP -mappen der Project1 er lagret, skriver vi følgende kommando, og så går vi inn i CPP -mappen:

Nå kan vi få tilgang til resultatene fra programmet ved å skrive programnavnet som er "Project1":

Sak 01: I denne utgangen angir vi ingen argumenter. Men her vil det vise oss at det er ett argument fordi i kommandolinje -argumentet vil det første argumentet alltid være navnet på programmet og her er det "Project1":

Sak 02: For å sette inn verdier i programmet, skriver vi igjen først programnavnet "Project1", og deretter setter vi inn en streng, som du kan se nedenfor i kommandoprommetvinduet. Først viser den tittelen på programmet som forteller brukeren at vi har implementert kommandolinje -argumenteteknikken. Deretter viser det programnavnet, og så har vi et totalt antall argumenter. Og så viser det argumentene en etter en med indeksverdien.

Konklusjon

I denne opplæringen har vi studert hva som er kommandolinjeargumenter i C ++ programmeringsspråk. Vi har kort diskutert bruken av kommandolinjeargumenter, og vi har også lært skrivereglene. Vi har kjørt en forekomst som inkluderer en detaljert beskrivelse av hver eneste kodeinje. Vi har også lært måten å få tilgang til utdataene fra kommandolinjeargumentet på C ++ språk.