Inngangsutgangsinstruksjoner i C

Input-output-instruksjon er det grunnleggende konseptet med programmeringsspråk. Vi kan ta innspill fra brukeren via input-output-instruksjon og se noen utdata på utgangsskjermen. Nå diskuterer vi begrepet input-output-instruksjon på C-språk i detalj.

Standard input-output-enhet

Det er to typer av input-output-enheten som er til stede på datamaskinen vår. De er:

Tastatur: Det er en standard inngangsenhet.

Observere: Det er en standard utgangsenhet.

På C -språket eksisterer det to forhåndsdefinerte funksjoner i C -biblioteket. De er printf () funksjon og scanf () -funksjon.

printf ()

printf () er ikke et nøkkelord.

printf () er en forhåndsdefinert funksjon.

Med Help PF Printf () -funksjonen er det to typer meldinger trykt på skjermen:

1. Skrive ut tekst som den er.

2. Utskriftsverdi av uttrykk eller verdien av variabelen.

Programmering Eksempel 1

#inkludere
int main ()

printf ("hallo \ n");
printf ("John");
retur 0;

Produksjon

“\ N” er en spesiell type karakter kalt Newline Character. Funksjonen til “\ n” skriver ikke ut seg ikke på skjermen, men endrer markørposisjonen til den nye linjen etter å ha skrevet ut en uttalelse. \ n er anescape -sekvens.

Hvordan skrive ut verdien til en variabel?

Programmering Eksempel 2

#inkludere
int main ()

int a = 4, b = 5;
printf ("%d", a);
retur 0;

Produksjon

Forklaring

For å skrive ut verdien av en variabel, bruker vi %d eller %f eller %c. Det er spesielle typer formatspesifikasjoner, som ikke skriver ut seg selv, men hjelper til med å skrive ut verdier av forskjellige typer variabler som int, float, char, etc.

%d -> int, %f -> float, %c -> char, %lf -> dobbel.

Vi ønsker å se verdien, a = 4, så skriver vi:

printf (“a = %d“, a);

Vi ønsker å se verdien av a er 4, så skriver vi:

printf (“Verdien av a er %d”, a);

Vi vil se om verdien av A er 4 og B er 5; vi skriver:

printf (“Verdien av a er %d og b er %d“, a, b)

Programmeringseksempel 3

#inkludere
int main ()

int a = 4, b = 5;
printf ("sum av %d og %d er %d", a, b, a+b);
retur 0;

Produksjon

Forklaring

Her erklærer vi to variabler, A og B. Initialisering gjøres på erklæringstidspunktet. Vi tildeler verdier 4 til en variabel og 5 til B -variabel. Deretter summer vi disse to verdiene som en + b direkte i standardutgangsfunksjonen printf () -funksjonen. Inne.

Programmering Eksempel 4

#inkludere
#inkludere
tomrom gotoxy (int x, int y) // gotoxy -funksjon

printf ("%c [%d;%df", 0x1b, y, x);

Int Main (Void)

gotoxy (20, 13); // omplassering av markøren
printf ("Hei John John!! "); // Vis teksten
retur 0;

Produksjon

Forklaring

“Gotoxy ()“ er en forhåndsdefinert funksjon, hvilken funksjon er å flytte markørposisjonen hvor som helst i vår utgangsskjerm. Men denne spesielle funksjonen kjører på Turbo C IDE. Men hvis vi ønsker å kjøre denne funksjonen på andre IDE som Linux, fungerer den ikke. Vi må bruke gotoxy () -funksjonen som en brukerdefinert funksjon. gotoxy () -funksjon er ikke en innebygd funksjon her. I utgangsskjermen skriver vi maksimalt 80 tegn og 25 linjer i en linje. Ved hjelp av denne funksjonen kan vi flytte markøren som vi vil på skjermen.

Scanf ()

scanf () er ikke et nøkkelord.

scanf () er en forhåndsdefinert funksjon.

SCANF (“Format Spesifikator”, variabel adresse);

printf () For å skrive ut litt verdi på skjermen, bruker vi printf ().

SCANF () For å ta en inngangsverdi fra tastaturet, bruker vi SCANF ().

Scanf () Eco Verdien som vi trykker på tastaturet. GetCh () får bare ett tegn, men Scanf () tar flere sifre til vi trykker Enter fra tastaturet.

Programmering Eksempel 5

#inkludere
int main ()

int -nummer;
printf ("Skriv inn et tall:");
scanf ("%d", & tall); // ta en inngangsverdi fra brukeren
printf ("kvadratet for tall er: %d", nummer*nummer); // Viser utgang
retur 0;

Produksjon

Forklaring

Vi ønsker å vise hvordan inngangsinstruksjonsscanf () -funksjonen fungerer. Vi erklærer et variabelt navngitt nummer. Vi vil ta en verdi fra tastaturet eller brukeren. Vi bruker standard inngangsinstruksjon eller innebygd funksjonsscanf () -funksjon. Det hjelper programmerer med å lagre verdien som brukeren vil få til en spesifikk adresse der vår variabel eksisterer. Scanf () -funksjonen utfører denne handlingen ved hjelp av adressen til (&) operatøren.

Programmering Eksempel 6

#inkludere
int main ()

int x, y, z;
printf ("Tillegg av 2 tall \ n");
printf ("Skriv inn det første nummeret:");
scanf ("%d", & x);
printf ("Skriv inn det andre nummeret:");
scanf ("%d", & y);
z = x + y;
printf (" %d + %d = %d \ n", x, y, z);
retur 0;

Produksjon

Forklaring

Dette programmeringseksemplet erklærer tre variabler av heltallstype x, y og z. Vi ønsker å oppsummere de to variablene. Vi tar to heltallverdier fra brukeren ved å bruke input Instruction Scanf () -funksjonen. Legg deretter til disse to verdiene ved hjelp av ADD -operatør og hold merverdien til variabelen Z. Nå skriver vi ut verdien til Z ved å bruke utdatainstruksjonsutskriftsfunksjonen.

Konklusjon

Vi har forstått fra ovennevnte eksempel på at instruksjoner for inngangsutgang er mye brukt i hvert C-program. Uten disse kan vi ikke bygge noe robust program. Dette hjelper til med å ta innspill fra brukeren og viser utdataene til brukeren. Dette er basen til ethvert program som et C -program.