La oss starte med oppdateringen av systemet ditt først. Prøv den viste instruksjonen i bildet, og systemet ditt vil være oppdatert om en stund.
Eksempel 01:
Sørg for å installere og konfigurere “MCS” -kompilatoren og “Mono” -rammen til C# på slutten. Etter innstillinger alt er det på tide å opprette en ny C# -fil der vi legger til koden vår. Ubuntu 20.04 Systemet gir "berørings" -instruksjonen for å lage filer gjennom terminalen. Vi har laget en C# -fil “Namespace” med en “CS” -forlengelse på slutten.
Man kan åpne den i “Text” -redaktøren av Ubuntu 20.04 som nedenfor. Vi starter vårt første eksempel på C# med bruk av det mest brukte standard innebygde navneområdet "System" som okkuperer mange leser, skriver og andre funksjoner også. Ordet "bruker" er must når du definerer et innebygd navneområde i en C# -kode. Vi har laget et brukerdefinert navneområde “nytt” ved å bruke søkeordet “Namespace”. Innenfor det har vi opprettet en ny brukerdefinert klassetest ”og hovedfunksjonen () for denne klassen. Denne hovedfunksjonen () bruker WritLine () -funksjonen for å vise noen melding på skjermen, denne funksjonen har blitt brukt her ved bruk av "konsoll" -klassen som er en del av et "system" -navnet. Siden det er en enkelt hovedfunksjon () i klassen "test", er det ikke nødvendig å lage et objekt for denne klassen. Bare lagre denne koden akkurat nå.
Når vi kommer tilbake til Shell -terminalen, har vi brukt "MCS" -kompilatoren til C# for å kompilere filen "Namespace.cs ”og lage en“ exe ”-fil for den. Vi vil bruke “mono” runtime -kommandoen for å utføre exe -filen i.e., navneområde.EXE. Programmet ble utført og vist en enkel tekst.
Dette handlet om å bruke den innebygde Main () -funksjonen utelukkende i det brukerdefinerte nye navneområdet. Vi vil oppdatere koden vår for å legge til en ny brukerdefinert "show ()" -funksjon i koden for å lage forskjellige resultater. Ettersom hovedfunksjonen () er kodekontrolleren og starteren, vil den initialisere en funksjonsanrop til "show ()" -funksjonen uten å bruke noe klassenavn. SHOW () -funksjonen vil bruke den samme WritLine () -funksjonen til konsollklassen for "System" navneområdet for å vise noen tekstmeldinger på skjermen. La oss lagre og utføre denne koden.
Ved kompilering ble main () -funksjonen utført først og deretter "show ()" -funksjonen.
Eksempel 02:
Vi har gjort med bruk av et enkelt navneområde i programmet annet enn systemnavnområdet. Nå skal vi se på de to forskjellige og separate navnefeltet. Begge navneområdene A og B inneholder sine respektive klasser I.e., En og to henholdsvis. Navneområde A inneholder den brukerdefinerte “show ()” -funksjonen og navneområdet B inneholder den innebygde Main () drivermetoden. Innenfor navneområdet B kaller Main () -funksjonen til klasse to "show ()" -metoden til klasse en, navneområde a. Funksjonssamtalen bruker ikke noe objekt eller navneområde for å ringe "show ()" -funksjonen som vil føre oss til en feil.
Feilen oppstod under samlingen av denne filen som forventet.
Det er på tide å oppdatere koden vår. Ettersom "show ()" -funksjonen er fra en annen klasse, må vi lage gjenstand for den klassen, eller bruke klassenavnet til å kalle det sammen med navneområdet. Så vi har kalt "show" -funksjonen i hovedmetoden () i klasse to, navneområde B. Vi har kalt det med navneområdet “A” og klassenavnet “en” som vist.
Mens vi bruker navnefeltet og klassenavnet i funksjonsanropet til en annen metode for den respektive funksjonen, har vi vellykket fjernet feilen i henhold til den viste samlingen. Main () -metoden i klasse to og navneområdet B ble henrettet først. Etter det ble showet () -funksjonen fra klasse ett av navneområdet A utført.
Eksempel 03:
Innenfor dette eksemplet vil vi se på programmet som inneholder nestede navneområder. Så vi har laget nestede navneområder A og B som inneholder samme klasse “One” og Function “Show ()”. Navnet -testen har en klasse to og samme hovedfunksjon (). Når du nå vil ringe en funksjon fra klassen med nestede navneområder, må du bruke navnet på begge navneområdene i funksjonssamtalen i rekkefølge eller alfabetisk rekkefølge. Så vi har brukt navneområdet A og B sammen med klassenavnet “One” for å utføre “show” -funksjonen.
Ved utførelse ble main () -metoden til testklassen utført først. Det kaller funksjonen "show" fra klasse ett av nestet navneområde A og B og Show () -metoden ble utført.
Eksempel 04:
Innenfor denne illustrasjonen vil vi demonstrere bruken av navneområder som har samme navneklasser og funksjoner. Dermed har vi brukt 3 navnefelt i C# -programmet i.e., A, B og C. Navnområdet A og B inneholder samme navneklassetest, og samme navnfunksjon i klasse I.e., Forestilling(). Navnområdet C inneholder en hovedfunksjon () driverfunksjon som kaller begge funksjonene fra A- og B -navnefelt separat med bruk av deres respektive navneområde og klassetittel.
Utgangen viser at main () -funksjonen har utført funksjonen “show ()” av navneområdet A First og deretter funksjonshowet () av navneområdet B.
Den samme utgang. Disse objektene har blitt brukt til å kalle show () -funksjonene direkte uten å bruke sitt respektive klassenavn eller navnefeltnavn.
Du kan se på at utgangen er den samme.
Innenfor det oppdaterte programmet har vi definert 2 navneområder A, og B med samme klassenavn “Test” og samme navnfunksjoner “Show”. Klasse C bruker Main () -funksjonen for å vise litt tekst ved hjelp av WritLine () -funksjonen og ringe til "show" -metoden for klassetest og navneområde a. Innenfor navneområdet "A" har vi kalt samme navnfunksjonsshow med samme navneklassetest og forskjellige navneområder B.
Ved utførelse kjører Main () -metoden funksjonsshowet () av navneområdet a. Etter det kaller funksjonen () funksjonen funksjonshowet () for navneområdet B ved å bruke funksjonssamtalen.
Konklusjon:
Innenfor innledende avsnitt har vi også definert navneområdet og diskutert syntaks. For å få det til å forstå lett, har vi brukt forskjellige illustrasjoner for C# -programmer. Med utgangspunkt i bruk av et enkelt navneområde med en enkelt funksjon og mer enn 1 funksjon, har vi utdypet bruken av mer enn 1 navneområde, og nestet navneområder i C#. Vi har diskutert bruken av objekter, navneområder og funksjonsnavn for å utføre funksjonsanrop i og et annet navneområde.