SQL Server NVarchar -type
Nasjonal røye varierende, eller nvarchar for kort, er en datatype som brukes til å lagre strengdata med variabel lengde. Følgende er syntaks for Nvarchar -typen:
nvarchar [(n | maks)]Hvor argumentet n Definerer inngangsstrengstørrelsen i byte, denne verdien kan variere fra 1 til 4000 byte. De Maks Variabel representerer derimot den maksimale lagringsstørrelsen på datatypen. Denne maksimale verdien er 2^30-1 tegn.
Følgende tabell tar sikte på å skissere de tilsvarende forskjellene mellom varchar og nvarchar -typer.
Nvarchar | VARCHAR | |
---|---|---|
Støttet datatype | UNICODE og ikke-unicode-tegn ikke-unicode | Variabel lengde ikke-unicode-tegn |
Maks lengde | 8000 tegn | 4000 tegn |
Oppbevaring | To ganger lengden på strengen i byte | Den faktiske lengden på strengen i byte |
Røye størrelse | 2 byte per karakter | 1 byte per karakter |
Bruk | Brukes når du leter etter Unicode -støtte | Normal bruk. |
Eksempelbruk
Den vanligste bruken av nvarchar er under tabellerklæring. Følgende viser en kolonnedefinisjon av Nvarchar -typen.
Lag tabellprøve_tb (Vi kan deretter legge til poster i tabellen som vist:
Sett inn i Sample_tb (col_2)Eksemplet ovenfor setter inn to rader med Unicode -tegn i tabellen:
Merk at avhengig av serverkonfigurasjonen, kan SQL Server ikke legge til verdiene ovenfor med advarselen:
[2022-10-25 17:34:57] [S0001] [2628] Linje 1: Streng eller binære data vil bli avkortet i tabellenDu kan løse dette ved å sette av ANSI -advarselen som:
Sett Ansi_warnings av;Du kan også endre størrelsen på Nvarchar -typen som:
endre tabellprøve_tbDette skal øke størrelsen på NVarchar -typen i kolonnen som er spesifisert ovenfor.
Konklusjon
I denne nybegynnervennlige opplæringen lærte du hvordan du bruker NVarchar -datatypen i SQL Server.