Python String Formatering Tutorial

Denne Python -funksjonen brukes til å formatere strengen ved å legge til eller erstatte plassholderens variable verdi med strengen definert i formatfunksjonen som en parameter. Det er en innebygd funksjon som støtter å returnere verdien som utskrift. Denne artikkelen vil dekke mange elementære eksempler for å hjelpe deg med å forbedre din eksisterende kunnskap.

Syntaks av Python String -formatering

Prøve. Format (P0, P1 ..., K0 = V0, K1 = V1, ...)

I denne syntaksen er P0 og P1 posisjonsargumenter, mens K1 er nøkkelargumentet som har verdier V0 og V1, henholdsvis. Prøven inneholder sett med alle kodene for strengformatering.

Disse to parametrene er definert nedenfor:

Posisjonsargument: Indeksen skrevet inne i krøllete brakett indeks kan enkelt få tilgang til den.

Sentrale argument: Nøkkelparametrene inne i krøllete brakett er den lett tilgang til listen over parametere for nøkkelen = Verditype.

Stedholder: Plassholderen i en streng er representert av de krøllete parentesene . Disse kan være til stede i enhver posisjon i strengen. For eksempel kan disse være tomme, fylt med variabler, eller har indeksnumre i dem.

Tom plassholder med en strengverdi

Dette er en enkel illustrasjon for å forstå begrepet formatering av strengen. I dette eksemplet sendes plassholderen med en streng med tall. Plassholderen er tom i starten, men formatfunksjonen passerer verdien som en parameter. Dette er en enkeltlinjekode som kan formatere en bestemt streng.

Streng.Format (“3.8 ”)

For å se utdataene, vil vi bruke et Linux -miljø. Åpne Ubuntu -terminalen, skriv følgende kommando og utfør den:

$ python3 '/home/aqsa/dokumenter/resultTemp.py '

Python3 er et nøkkelord som brukes til å hente dataene. Mens vi følger det nøkkelordet, har vi brukt banen til en fil. Vi kan også bare bruke filnavnet hvis det ligger inne i Python -mappen.

Nå, utfør kommandoen. Du vil se at tallet 3.8 er for tiden til stede på stedet der krøllete parenteser var til stede, og viser den tomme plassholderen.

Plassholder som har en variabel/nøkkelord inni det

I dette eksemplet må vi benytte oss av variablene inne i krøllete parenteser. Verdiene til disse nullvariablene er definert i formatet slik at når programmet skal utføres, blir verdiene automatisk tilordnet variablene. I eksemplet vedlagt nedenfor er det to variabler brukt, name og Age. Verdiene initieres og definert i formatet:

.Format (navn = “Sanam”, alder = “9”)

Navnet er Sanam, og hennes alder er 9. Disse verdiene vil bli tildelt når vi utfører følgende program:

Fra utgangen kan du se at variablene inne i plassholderen erstattes med verdiene.

Formatering av strengen ved hjelp av midt, venstre og høyre justering

Eksempel 1: med riktig justering

Vi har tatt et eksempel der plassholderen er tildelt med et nummer og en operatør :> 20. Dette indikerer formateringen av resultatet. Plassen på 20 blir lagt til det resulterende ordet. Verdien som erstattes er riktig justert i utgangen.

Trykk (“Jeg har :> 20 merker i eksamener”.Format (80))

Utfør nå følgende kode i en Ubuntu -terminal:

I utdataene som er vedlagt nedenfor, kan du observere verdien som erstattes i plassholderen og hele strengen etter at den nå er riktig justert med 20 poeng. Det betyr at ">" brukes til å legge til plass på venstre side av strengen

Eksempel 2: med midtpunktjustering

I dette eksemplet brukes den eksakte strengen bare for variabelenes verdi, og operatøren endres. Som eksemplet ovenfor, her har vi brukt “^” som er for midtpunkt. Ved å bruke dette kan vi legge til plass på begge sider av utgangen som inneholder plassholderverdien. Til sammenligning forblir en annen tekst den samme.

: ^20

Denne plassholderverdien vil legge til plassen på 20 poeng på venstre og høyre side av plassholderen.

Som vist i utgangen blir 20 mellomrom lagt til.

Eksempel 3: Med venstre justering

Venstre justering vil bruke "<” operator to add space on the right side of the output, whereas the whole string is written on the right side. Thus, the placeholder will be written as :<.

Formatering av tall

Det er mange nøkkelord og formatspesifikasjoner som brukes til å formatere en streng. Noen av dem er gitt nedenfor:

• d: Konvertere til et desimaltall.
• o: Konverter til oktalt format.
• f: Viser tallene for fast punkt.
• %: Det multipliserer verdien med 100. Og legger til “%” -tegnet på slutten.
• e: Viser eksponentiell verdi.
• X: Konvertering av streng i et heksadesimal format.

Nå, i denne artikkelen, har vi brukt noen av dem til å utdype prosessen:

1. Det viser konvertering av binær til desimalverdien ved å bruke : D, som viser at tallet konverteres til en desimalverdi på 11.
2. Den konverterer verdien i den vitenskapelige verdien når den brukes i plassholderen. : E brukes til eksponentiell. 70 blir omgjort til 7.000000E+01.
3. Konvertering av en streng til heksadesimal : x brukes, og utgangen i 1780 er “6f4”.
4. Dette eksemplet konverteres i oktalt format ved å bruke : o. For eksempel konverteres 340 til 524.

Mens vi utfører koden, vil vi få utdataene som sitert nedenfor:

Formatering av streng i ordboken

Her er et eksempel på å danne en ordbok. La oss for eksempel anta å ha en ordbok som heter "Data" inneholder følgende informasjon om en student.

Format_string = x + “: “ + x + ””

Denne koden brukes til å formatere en streng og skrive ut de formaterte dataene. Dessuten fjernes de omvendte kommaene, og en streng skrives ut før hele dataene i ordboken.

Utgangen vil oppnås ved å bruke en lignende kommando i terminalen.

Formatering av en klasse

Tenk på en klasse som heter "Sample" som har to attributter til navn og alder. I tillegg inneholder plassholderen variabelnavnet på alder og navn. Disse plassholderne er også tilgjengelig med objektet som er opprettet for klassen.

.Format (p = prøve)

Her initieres objektet for å få tilgang til varene i en klasse.

Utgangen vises nedenfor:

Konklusjon

Strengformatering kan gjøres på mange måter, enten med eller uten plassholder. Ved hjelp av operatører har vi diskutert justeringsfaktoren. Formatering av klassen og ordboken hjalp også med å forklare formateringskonseptet.