Python sett iSdisjoint -metoden

To eller flere sett er usammenhengende sett som produserer et nullsett som et resultat av krysset. I settteori kan to sett ikke ha noen vanlige elementer, eller utgangen fra skjæringspunktet mellom sett er et nullsett eller et tomt sett. For eksempel, hvis de leverte to settene er x = 1, 2, 3 og y = 4, 5, 6, kan vi si at de er usammenhengende siden de ikke deler noen oppføringer. I Python kan vi bruke en innebygd funksjon for å bestemme om gitte sett (to eller flere) er usammenhengende sett eller ikke; Den funksjonen er kjent som ISDISJoint () -funksjonen. I denne artikkelen vil vi lære deg hva ISdisjoint -funksjonen er og hvordan vi kan bruke den til å finne de usammenhengende settene.

Hva er Disjoint () -funksjonen i Python?

Python -settet ISDISJoint () -funksjonen bestemmer om de to settene er gjensidig utelukkende eller ikke. Denne funksjonen returnerer utgangen som er sant hvis settene ikke er sammenhengende, ellers returnerer den utgangen av falsk (når vanlige elementer eksisterer). Hvis det ikke er noen vanlige oppføringer mellom to sett, anses de for å være usammenhengende. For eksempel er sett “A, B, C” og “D, E, F” usammenhengende sett siden de mangler noen oppføringer til felles.

Syntaks:

Set_object .iSdisjoint (“Iterable Object”)

Parametere:

Et annet sett å sammenligne med eller en iterable (liste, ordbok, tuple og streng).

Komme tilbake: bool

Denne metoden aksepterer iterable som et argument (liste, tuple, ordbok, sett og streng). Hvis noe annet er annet enn settet, konverterer det objektet (iterable) til et angitt objekt før de bestemmer om settene deler noen elementer. Det vil returnere utgangen av falsk hvis en eller flere vanlige elementer er til stede; Ellers vil sant bli returnert av funksjonen.

Hvordan kan vi bruke ISDISjoint () -funksjonen i Python?

I eksemplene nedenfor vil vi forklare hvordan du kan finne om de gitte settene er usammenhengende eller ikke, ved å bruke ISDISJoint () -funksjonen.

Eksempel 1: Bruke ISDISJoint () -funksjonen på to heltallsett

Først vil vi lage to sett som inneholder heltallverdier. For å lage Python -sett vil vi bare legge til/legge inn verdier/elementer i den krøllete parentesen “” og tilordne dem til variabler.

Vi har laget to sett i.e., sett 'A' og sett 'B' som inneholder verdiene/elementene (henholdsvis 1, 5, 10, 15, 20, 25) og (2, 4, 8, 16, 32, 64). Nå vil vi bruke ISDISjoint () -funksjonen på det ene settet og passere det andre settet som et argument inne i funksjonen.

Vi brukte isDisjoint () på settet 'A' og passerte settet 'B' som et argument inne i funksjonen. Funksjonen har returnert sant, da det ikke er noe vanlig element mellom begge settene.

Vi har opprettet ytterligere to sett C og D med dataverdier (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8) og (2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16). La oss nå se etter ulikheten mellom disse to settene.

Nå har vi brukt ISDISjoint -funksjonen på settet 'C' og bestått settet 'D' som et argument. Denne gangen har funksjonen returnert falsk som elementer 2, 4 og 6 er vanlige i begge settene.

Eksempel 2: Bruke ISDISJoint () -funksjonen på et strengsett

Vi har sett hvordan vi kan finne usammenheng mellom heltallsettene. Nå vil vi bestemme ulikheten mellom strengesett. Først vil vi lage to sett slik at vi kan bruke ISDISJoint () -funksjonen.

Vi har opprettet våre to sett. Sett 'A' er et alfanumerisk sett med dataoppføringene ('A', 1, 'B', 9, 3, 5), mens settet 'B' er et strengsett med verdier ('A', 'G' , 'S', 'Q', 'W', 'R', 'B'). La oss nå sjekke om disse settene er usammenhengende eller ikke.

Funksjonen har returnert 'falsk' som indikerer at settene ikke er usammenhengende som oppføringene 'A' og 'B' er vanlige elementer i begge settene 'A' og 'B'.

Eksemplet nedenfor vil vise om ISDISjoint () -funksjonen er i stand til å finne eksistensen av usammenheng mellom flere sett.

Eksempel nr. 3: Bruke ISDISJoint () -funksjonen på flere sett

Først trenger vi sett som er mer enn to. Vi lager settene våre. Elementene i sett kan være numeriske, alfanumeriske eller strenger.

Vi har laget fire sett som det kan sees i manuset over. Settet 'W' er et numerisk sett med oppføringer (1, 4, 7, 3, 8, 9, 0). Settet X er et alfanumerisk sett med elementer ('A', 1, 'B', 9, 3, 5). Settet Y er et strengsett med elementer ('A', 'G', 'S', 'Q', 'W', 'R', 'B'), mens settet 'Z' inneholder de numeriske oppføringene (7, 1, 8, 5, 2, 6, 12). Nå vil vi bruke ISDISjoint () -funksjonen.

Funksjonen har løftet en typeerror som viser at ISDISJoint () -funksjonen bare godtar et enkelt argument for å generere utgangen, så vi kan ikke bruke ISDISJoint () -funksjonen på flere sett. ISDISJoint () -funksjonen er bare i stand til å bestemme eksistensen av usammenheng mellom to sett.

Vi har sett hvordan du kan bestemme tilstedeværelsen av usammenheng mellom to sett. Nå vil vi bruke ISDISjoint () -funksjonen med andre iterabler som liste, tuple, ordbok og streng som et argument.

Eksempel 4: Bruke ISDISjoint () -funksjonen med listeobjekt som argument

I Python, for å lagre mange elementer i en enkelt variabel, kan lister brukes. De brukes til å lagre datasamlinger. Det kan være et hvilket som helst antall elementer i en liste, og de kan være av hvilken som helst type (float, heltall, streng osv.). Først vil vi opprette et sett og en Python -liste for å bestemme eksistensen av et usammenheng mellom dem.

Vi har opprettet et sett 'X' med verdier (2, 4, 7, 6, 9) og en liste 'Li' med dataverdier (1, 2, 3, 4, 5). Nå vil vi bruke funksjonen på sett 'x' og liste 'li' vil bli bestått som et argument.

Funksjonen har returnert 'falsk', så det gitte settet og listen er ikke usammenhengende.

Eksempel 5: Bruke ISDISJoint () -funksjonen med en tuple som et argument

I likhet med lister, kan tuples i Python lagre mange elementer i en variabel. Ubeskrivelige og bestilte samlinger kalles tuples. Først vil vi lage et sett og en tupel for å avgjøre om de er usammenhengende eller ikke.

Vi opprettet et sett 'A' som inneholder elementene ('Jim', 9, 3, 5, 'Jerry', 7) og en tupel med dataverdier (10, 'Ryan', 14, 5, 8, 'Tom'). La oss nå sjekke ulikheten mellom dem.

Ettersom det ikke er noe vanlig element mellom settet og tupelen, så funksjonen har returnert sann.

Eksempel 6: Bruke ISDISjoint () -funksjonen med ordbokobjekt som et argument

Dataverdier lagres som nøkkel: Verdipar i ordbøker. Det er en gruppe elementer som er forskjellige, foranderlige og bestilt.

Vi har laget settet 'S' og Dictionary 'D' som kan sees i koden over. Nå vil vi sjekke for ulikheten mellom dem ved å bruke ISDISJoint () -funksjonen.

Ettersom funksjonen har returnert 'falsk', så er de ikke usammenhengende.

Konklusjon

I denne opplæringen lærer vi deg hva usammenhengende sett er og hvordan du kan avgjøre om sett er usammenhengende eller ikke ved å bruke ISDISJoint () -funksjonen i Python. I eksemplene demonstrerte vi bruken av ISDISjoint () -funksjonen for å sjekke ulikheten mellom to sett, mellom sett og liste, mellom sett og tuple, og mellom sett og Python -ordbok.