Ceil C ++
Syntaks av Ceil -funksjonen i C++
Standardbiblioteket inkluderer Ceil -funksjonen som standard. Tiag har en syntaks som ligner en enkel funksjon. For at takfunksjonen skal returnere den laveste gjennomførbare verdien som er større enn eller lik den parametriske verdien, vil en parameterverdi leveres i funksjonen.
# int Ceil (int integer_value);Den trenger bare en parameterverdi som et argument, og den gir en heltallverdi. Tilstedeværelsen av mange funksjoner gjør det generelt enklere å løse forskjellige problemuttalelser. "Ceil" -funksjonen er en av dem. I tillegg blir takfunksjonen typisk brukt i forbindelse med gulvfunksjonen. Disse funksjonene gir nøyaktig heltallverdien for det spesifiserte flytende punktnummeret om dets nedre og øvre verdier.
Eksempel 1
Som vi allerede er diskutert ovenfor, er Ceil () -funksjonen skrevet i C ++ -språkets "CMath" -overskriftsfil. Det krever en enkelt verdi hvis takverdi må bestemmes. Bare dobbelt, float eller lang dobbel skal brukes som variabelenes datatype.
#inkludere#inkludere
ved hjelp av navneområdet STD;
int main ()
float a;
int b;
cout<<"Input any float integer: ";
cin >> a;
B = Ceil (A);
cout<<"The ceil function returned the float value of a: "<
Vi har definert CMATH -biblioteket i overskriftsdelen. Nå kan vi enkelt bruke Ceil -metoden i C ++ -skriptet vårt. Hovedmetoden er konstruert der vi har erklært to variabler som “a” og “b” av datatype float og int. Verdiene til floatvariabelen er hentet fra brukeren gjennom CIN -kommandoen. Deretter er variabelen “B” satt med Ceil -metoden som tar INT -variabelen “A” som et argument. Verdien som returneres fra Ceil -metoden vil bli skrevet ut på ledeteksten gjennom cout -kommandoen.
I utdataene ber du først brukeren om å legge inn flyteverdien. Brukeren her skrev inn floatverdien “4.9 ”. Etter det viste vi verdien som ble returnert av Ceil -metoden, som er større enn en gitt flyteverdi.
Eksempel 2
La oss se på en illustrasjon av en heltallverdi i en parameter nå.
#inkludere#inkludere
ved hjelp av navneområdet STD;
int main ()
int p;
int q;
cout<<"Insert any integer value: ";
Cin >> P;
Q = Ceil (P);
cout<<"The ceil function of the integer value of p: "<
Etter å ha satt inn CMATH -biblioteket i overskriften, har vi etablert programmets hoved. Inne i Int Main () har vi erklært variabelen “P” og “Q” av datatype int. CIN -kommandoen tar inngangsverdien fra brukeren. Etter det definerte vi takfunksjonen som tar parameteren “P” og setter den inn i variabelen “P”. innenfor cout -kommandoen; Vi må hente takverdien til “P”.
Her legger brukeren inn heltallverdien “31”. Deretter forblir denne verdien fra Ceil -metoden den samme fordi vi har lagt inn heltallverdien.
Eksempel 3
Som vi vet at når et tall leveres som en inngang, returnerer Ceil () -metoden det laveste heltallet som kan returneres som er større enn eller lik tallet. Bortsett fra det, er det største heltallet som kan returneres med gulvet () -metoden mindre enn eller lik parameteren som er levert inn. La oss se på et eksempel på både tak- og gulvfunksjoner nedenfor.
#inkludere#inkludere
ved hjelp av navneområdet STD;
int main ()
flyte u;
float v, w;
cout<<"Enter any integer value: ";
cin >> u;
v = Ceil (u);
w = gulv (u);
cout<<"The ceil value of u: "<
Den første variabelen er definert som "u", og den tilordnede datatypen er float. Deretter har vi definert to flere variabler, “V” og “W”, av samme datatype som flyter for å tildele tak og gulvfunksjon. Deretter tar vi heltallverdien for variabelen “U” fra brukeren. Variabelen “U” sendes som en inngang inne i metodens tak og gulv, som påberopes i henholdsvis variabelen "V" og "W". Verdien fra taket og gulvmetoden vises gjennom cout -setningen.
Brukeren gir heltallverdien “99.9, ”som blir endret til det høyeste tallet“ 100 ”etter Ceil -metoden og den lavere verdien“ 99 ”etter gulvmetoden, som vist nedenfor.
Eksempel 4
I stedet for å bruke en flottør, bruker vi heltalldatatypen.
#inkludere#inkludere
ved hjelp av navneområdet STD;
int main ()
int jeg;
float j, k;
cout<<"Enter any numeric value: ";
cin >> jeg;
j = tak (i);
k = gulv (i);
cout<<"The ceil method of i: "<
Her har vi laget variabelen “Jeg” med datatypen Int. Vi har også laget en annen variabel, "J" og "K", men med flytdatatypen. Etter det legger brukeren inn nummeret, som vil bli lagret i variabelen “Jeg”. Deretter påkalte vi tak- og gulvmetoden og tildelte den til variablene “J” og “K”. Ti- og gulvmetoden tar "jeg" som en parameter. Verdien oppnådd fra begge metodene vil bli skrevet ut.
Som typen av variabelen “i” er et heltall, så når brukeren går inn i flyteverdien. Begge metodene ignorerte desimaldelen og viste heltallverdien.
Eksempel 5
Nå, i stedet for å bruke datatypen "int", kan vi bruke "dobbelt" for å gi takverdien for heltallverdier.
#inkludere#inkludere
ved hjelp av navneområdet STD;
int main ()
dobbel r;
float s, t;
cout<<"Enter any integer value: ";
cin >> r;
S = Ceil (R);
cout<<"The ceil function value of r: "<
Vi har erklært variabelen “R” med den doble datatypen og variablene “S” og “T” med Float Data -typen. Deretter passerte vi variabelen “R” i Ceil -metoden, som vil konvertere verdien til en større verdi.
Den doble verdien settes inn av brukeren, som deretter konverteres til større verdi som vist i SNAP.
Konklusjon
Vi har CEIL -metoden spesifisert på den måten beskrevet ovenfor, og vi har effektivt implementert den ved hjelp av C ++ programmeringsspråket. I tillegg så vi på det primære skillet mellom gulv- og takmetoder og hvordan kompilatoren bestemmer utgangen avhengig av datatypene som brukes, så vel som under ugunstige omstendigheter.